For de som har tilgang på internett og X antall leksika for det finnes “bare” 15 land som har ekstreme restriksjoner og de finner du en liste over på Reporters sans frontières sin hjemmeside. Hvis du ikke orker å klikke deg inn på linken eller ikke kan engelsk, kan jeg fortelle deg at disse landene er:

• Hviterussland
  
• Burma
• Khina
  
• Cuba
  
• Egypt
  
• Etiopia
  
• Iran
  
• Nord Korea
  
• Saudi Arabia
  
• Syria
  
• Tunisia
  
• Turkmenistan
  
• Uzbekistan
  
• Vietnam
  
• Zimbabwe

Ingen overraskelser der, for en som følger litt med i mediene. Dessuten er det ingen europeiske land med på listen, som var mitt poeng. Så hvordan kan man da si at man fortsatt ikke forstår hva en union er? Vi i Norge har fått en del opplæring i hva det vil si å være i en union eller to – fordi vi har vært minoriteten, de utskjelte, det lille molbolandet i ytterkanten av verden, under Sverige og Danmark.

Men hva er da en union? I den leksikalske betydningen hos Store norske leksikon finner vi følgende:

union – forening. I folke- og statsretten betegnelse på en forening eller et forbund av stater eller delstater. Man taler om en union både når selvstendige stater gjennom en traktat, midlertidig eller permanent, i visse henseender forplikter seg til å opptre som en enhet, og når (del)stater går sammen i et ikke (eller bare delvis) saksavgrenset forbund under én forfatning.

Uttrykket union brukes om sammenslutninger av svært ulikt omfang, fra løse statsforbund via konføderasjoner til de til dels svært enhetlige forbundsstater. Som et eksempel kan nevnes utviklingen av Den europeiske union (EU). Den oppstod av en kull- og stålunion (1951), det europeiske økonomiske fellesskap (EEC, 1957) og Euratom (1957). De tre fellesskapene ble sluttet sammen i 1967 og innførte i juli 1968 en full tollunion. Traktaten om den europeiske union (Maastricht-traktaten) ble signert i februar 1992 og trådte i kraft i 1993; Den europeiske union var da etablert. Det enhetlige europeiske marked og det europeiske økonomiske område ble etablert fra 1993. Det har i årene etter 1993 foregått en videre integrering i EU.

I perioden 1814–1905 var Norge i union med Sverige, men dette var en relativt løs union. En type svært løse unioner er de såkalte personalunioner, der fellesskapet mellom to stater formelt begrenser seg til den felles monark. Storbritannia har en slags personalunion med de av dets tidligere kolonier som anerkjenner den britiske dronning som statsoverhode, bl.a. Canada og Australia (se commonwealth). Jfr. statsforbindelser.

Så da er Den europeiske union en økonomisk union. Jaha? Og derfor skal de altså støtte hverandre i dårlige tider. Hvor er problemet? Hva er det disse imbesillene ikke forstår?

For å være litt mer nøye og kortfattet så er EU dette:

“ Den europeiske union (EU) er et politisk og økonomisk forbund av 27 stater hovedsakelig i Europa. “

” EU skapte et fellesmarked som garanterer for rettigheter til forflytning av mennesker, varer, tjenester og kapital mellom medlemslandene. Unionen vedlikeholder felles handels-, jordbruks- og fiskerpolitikk i tillegg til regional utvikling. I 1999 introduserte EU fellesvalutaen euro, som til nå har blitt innført i seksten medlemsland. De fleste EU-landene har avskaffet toll ved grenseoverganger gjennom Schengen-avtalen.”

I rest my case! Dumme proteksjonister som frivillig har gått inn i en union med andre land.

Da kan jeg love deg en ting: Vi blir aldri venner. For er det noe jeg virkelig ikke kan la vær å irritere meg over så er det subbing. Enten er ikke folk selv klar over at de subber eller så bare gidder de ikke å løfte beina. Uansett er det ganske ille… Er du ikke klar over at du subber så må det være noe galt med de antennene du har på toppen av kroppen. Dersom du ikke gidder å løfte litt på beina når du går så har du enten dårlig oppdragelse eller så er du bare verdens lateste menneske!

Jeg kjenner alle musklene i kroppen min spenne seg når jeg hører subbing. Ikke av barn så klart, men når du har fylt 16 år er det på tide å løfte beina ordentlig. Kan du ha sex på lovlig vis så sier det seg selv at jeg kan forlange at du løfter beina dine. Det er enormt irriterende og sånne mennesker som subber irriterer meg langt inn i ryggmargen. Det er verre enn de som går sakte, fulle kjøpesentre og kvinnfolk med barnevogn. For mennesker som går sakte kan kanskje ikke noe for det. Kanskje er de inne på et fullt kjøpesenter og da er det jo forståelig at man ikke kan gå så fort. Eller kanskje er de gamle og dårlige til beins. Nei, sånne mennesker blir jeg ikke sinna på. Men de som slentrer bortover gata og muligens også subber – de blir jeg sinna på. Da kan det gjerne komme en slengbemerkning som “løft beina” eller “kom igjen da”. For når jeg skal fra A til B så har jeg ikke alltid tid til å tusle. Som regel skal jeg komme meg til punkt B rimelig kjapt og da nytter det ikke med snegler foran meg. Veldig ofte er dette kjerringer (ja, de er faktisk skikkelige kjerringer med pels og det hele) i 40-60 årene. Mens skravla går og de passer på å ikke gå på tryne i penskoene sine med litt før høy hæl, så går de umåtelig sakte. Og jeg vil gjerne bare finne noe hardt å slå de med! Spesielt de som gjerne går 3-4 stk i bredden og som derfor sperrer mine muligheter til å komme meg forbi.

Fulle kjøpesentre er noe man yderst sjelden er borti hvis man kan unngå det, så dersom jeg tilfeldigvis må se meg nødt til å stikke innom et i den travleste tida er det min egen feil og trenger ikke å utdypes ytterligere.

Og kvinnfolkene med barnevogner… Hva er det egentlig som er galt med dem? De tror alltid at de eier hele gata (jeg har testa det flere ganger) og at alle andre skal vike. Gang på gang skjer det og det er utrolig sjelden det slår feil. Man går bortover gata og ser dama med barnevogn komme i mot. Med vilje slår man blikket ned mot beina bare for å sjekke om barnevogndama viker. Men neida! Det skjer aldri og hun vil sikkert helst bare benytte anledningen til å kjøre på deg så du forstår at det beste bare er å flytte seg unna vei. Men hvorfor er det sånn? Er det noen kjøreregler for gågater som jeg ikke har fått med meg? Er dette nedskrevet noe sted? Eller er det bare jeg som ikke forstår hvorfor jeg alltid må flytte meg…? For jeg reiser meg for eldre, gravide, folk med barnevogn og de som er skadet når jeg sitter på bussen. Så noe slemt menneske er jeg jo ikke.

Er det virkelig bare meg det er noe galt med?

PS: Udugelige ungdommer og andre mennesker som ikke reiser seg for ovvennevnte grupper av mennesker på bussen er også noe jeg ikke liker. Hvor blir det av høfligheten og oppdragelsen? Dere foreldre der ute må jo vite at barna deres er noen ufordragelige drittunger som aller helst burde hatt seg en smekk over rumpa…? Det nytter ikke å overlate all oppdragelse til skolen vet dere.

Nei, takk for meg bloggere på blogg.no – det bedritne greiene der gidder jeg ikke å være med på lengre. Jeg er langt mer fornøyd med wordpress, som forøvrig ikke har et problem med hackere og stengte blogger i hytt og pine!

At FrP kan ha en slik imbesill i partiet og i tillegg gi ham lov til å uttale seg er for meg helt uforståelig. Det er ikke måte på hvor mye den mannen klarer å blande kortene i små artikler. Skulle tro mannen hadde utdannelse som illusjonist!

Egentlig handler artikkelen om synet til partiet på integrering. Vel, om man skal integrere så ville vel ikke en fredsskole vært det værste? Nei, jeg tror denne mannen og hans parti burde tenke seg om et par ganger før de uttaler seg om slike ømtålige tema. Spesielt når det skinner igjennom et litt inhumant syn på innvandrere og deres etterkommere. Jeg er selv i mot hele kontanstøttesystemet, men det vil jo ikke si at jeg ville førsøkt å nekte én gruppe mennesker den goden, når andre nyter godt av den. Det er aldri en FrPer som hyler høyt over at unge kvinner med etnisk norsk bakgrunn blir hjemme med barna i flere år og verken får seg utdannelse eller jobb. Og hva med alle nordmenn som går på sosialkontoret for å få penger uten at de har et reellt behov?

Nei, det er de med ikke-vestlig bakgrunn FrP vil til verks i sin innvandrings- og såkalte integreringspolitikk. Man må være komplett idiot for å ikke forstå at de spiller på fremmedfrykt nå – som de alltid har gjort. Men en ting skal de ha: De er virkelig partiet for “mannen i gata” som ikke vet bedre enn det han blir fortalt.

Høyres mann Bent Høie kaller FrPs politikk for assimileringspolitikk, og det har han jommen ta meg rett i! Nå skal vi ha historien om samene og kvenene på nytt igjen. Akkurat samme leksa, og akkurat samme feil som blir  gjort. Og hva har vi fått ut av det? Jo, vi har fått enda mer dårlig samvittighet (på toppen av den skammen vi føler fordi vi er et rikt oljesamfunn og er en del av den rike verden som koloniserte og fortsatt utnytter de fattigste landene), og samene har jo ikke gjort noe ille… Så spørsmålet er vel hva man taper på å la FrP styre?

Jeg tror mangfold kan være en god ting. Det er klart mye har sviktet i integreringspolitikken Norge har ført de siste 10 årene, men å nekte mødre å ha barna hjemme er vel ikke det mest effektive for å nå et mål? Nei, ut med kua, inn med dommern! All honnør til tullepartiet ytterst til høyre og deres merkelige form for populisme: Takk for at dere gjør valget så mye enklere for sånne meg

Det er i grunn snakk om å klemme fingrene sammen sånn som man gjør når man skal lage en fugl. Den kalles derfor “silent duck” og ergo er det altså ikke snakk om å kjøre hele knyttneven opp i skjeden på en kvinne. Det er ekstremt viktig at man bruker store mengder glidemiddel under et slikt forsøk og at man alltid spør sin partner om det på forhånd. Begge må være enige om at det er greit, hvis ikke kan den ene parten føle det som et overgrep. For det er faktisk et overgrep når man gjør noe den andre ikke vil eller sier nei til underveis.

Fisting kan både skje vaginalt og analt. Der er det trangt folkens, husk på det! Og vil du lære mer så sjekk ut Wikipedia.

Meningen bak et slikt uttrykk er at det er på tide det settes en stopper for hvor lenge den jødiske befolkningen kan ture frem på den måten de gjør ved å unnskylde seg med at de ble utsatt for Holocaust. For det første er det en hel generasjon siden, for det andre var det faktisk ikke bare jøder som ble drept og for det tredje skal ikke en slik forferdelig hendelse brukes for å rettferdiggjøre drap. Og det virker veldig mot sin hensikt – noe man ser på den ekstreme aggresjonen mot Israel og jøder over hele verden. De kjemper en kamp for noe de innbiller seg at er riktig, på bekostning av andre menneskers liv, fordi de mener selv at de er overmennesker. De er liksom utvalgt av den guden de tror på til komme til ham, og de misbruker sin såkalte hellige skrift for å drepe. Hitler innbilte seg også å være overmenneske. Ser du den ekle likheten?

Jeg har i grunn ikke noe i mot den jødiske befolkningen og har heller aldri hatt sterke motforestillinger mot en gruppe mennesker. Men jo mer jeg leser av informasjon, jo mer forbannet blir jeg. Og jo mer jeg hører jøder rettferdiggjøre en krig hvor de er overlegne sin motpart, jo mer føler jeg for å sette dem på plass. For jeg har snakket med palestinere som er i mot Hamas. Aldri har jeg hørt en jøde si at det Israel har drevet på med i 60 år har vært feil. De kan ikke innrømme feil og er verre enn Bush! Hvor mange tusen palestinske liv har det gått tapt kontra israelske? Israel har alltid vært en klar militær overmakt og de må jo forstå at det blir gjengjeldt nå som palestinerne får midler og våpen smuglet inn gjennom grenser som Israel har stengt.

Tenk deg en slik fremtid hvor du aldri får reise fra landet ditt uten å måtte ydmykes i milelange køer og uttallige checkpoints. Det må være ytters nedverdigende og jeg kan ikke engang fatte hvordan det vil være å stå i en slik situasjon. Men jeg forstår Israels egentlige intensjon: Få kontroll over landområder nær havet som er fruktbare. Dersom de ikke får kontroll så bomber de landet sønder og sammen og sier “hvis ikke vi får landet så er det ingen andre som skal få det heller”. Det er umulig å ikke forstå hvor utrolig sykt det er å tenke slik!

Jeg blir forbannet og frustrert over at det skal være slik. Jeg kjenner det vokser en skremmende følelse av hat for et helt folk. Prøver å se det objektivt, men de betegner seg selv som et helt folk i mediene og fremstiller seg som unisont enige. Da forbeholder jeg meg retten til å behandle dem som en enhet, slik de selv fremstiller seg i alle mulige sammmenhenger.

Tenk hvor fantastisk det må være for denne mannen å faktisk kunne leve igjen, selv om hans sykdom fortsatt utvikler seg. Parkinsons er en sykdom som gjør deg til en fange i egen kropp uten at du selv har gjort noe for å få den. Huff, jeg føler virkelig med alle mennesker som har en slik sykdom – eller andre alvorlige lidelser. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å leve slik. Men jeg håper det kommer flere slike medisinske løsninger for vanskelige lidelser og at dersom jeg skulle være så uheldig å bli rammet av noe slikt, så vil jeg få en lignende behandling.

Så all ære til de forskerne som står bak slike store oppdagelser og ikke minst: All ære til de fantastiske legene som utførte denne operasjonen.

Jeg bøyer meg i støvet!

Hvor ble det av alle feministene som liksom skulle jobbe og stå på barrikadene for kvinners rettigheter? Ble de for opptatt med å ha en drøss one-night-stands (for å bevise at kvinner kan gjøre det samme som menn)? Jeg mener det er i slike situasjoner feministene burde stå sterkt frem og støtte en ung kvinne som kjemper mot et eldgammelt system som ikke fungerer. Kirken kan sammenlignes med funksjonalismen på den måten: Ingen av dem har noen muligheter for endring og begge forsøker å vise et falsk bilde av virkeligheten som noe veldig harmonisk og perfekt.

Jeg har aldri vært noen selvskader, men jeg forstår tankegangen til disse unge menneskene. Å skulle svare til andres høye forventninger er ikke alltid lett og det kan fort bygge seg opp til å bli en ekstrem byrde. Det verste er kanskje at man legger presset på seg selv uten at man innser det. Smart som jeg liker å tro at jeg er så har jeg allerede for flere år siden innsett det faktum at jeg er min verste fiende når det kommer til forventningspress. Jeg blir ikke skikkelig deprimert når jeg feiler på en oppgave, men jeg er flink til å psyke meg ned. Det er en veldig dårlig egenskap jeg har – og den ble veldig tydelig når jeg startet å rydde opp i livet mitt.

For jeg fikk en gang, for ikke så lenge siden, beskjed om at jeg er “følelsesmessig trengende” og at jeg må slutte å søke konflikter hvor enn jeg går. Den svei skikkelig, men jeg tok det til meg og forsøkte å gjøre noe med det. Nå vet jeg ikke hvor mye jeg har lykkes med mitt prosjekt “Bli et bedre menneske“, men jeg har på følelsen at jeg har blitt mindre konfliktorientert De beste til å dømme slikt er jo ens nærmeste venner – så jeg får vel nesten henvende meg til dem for å få et realt svar. Men den viktigste leksa jeg har lært er at man burde sette pris på andre menneskers ærlighet og heller ta den konstruktive kritikken til etterretning i stedet for å svare med aggressivitet. Å bruke sin energi på å være sint er faktisk bortkastet og man gjør seg selv mer sliten og mer aggressiv – en vond spiral.

Nei, jeg har bestemt meg for å komme meg ut i verden og bevise at jeg ikke er ubrukelig. Troen min på meg selv har blitt forsterket mye de siste 2-3 årene og jeg vet at jeg kan. Spørsmålet er bare: “Hva er det jeg egentlig vil?” Jeg skal satse på en mastergrad i sosiologi fordi jeg vet jeg er god til å skrive! Kanskje tar jeg et semester i utlandet også? Har tenkt en del på universitetet i Manchester fordi de er veldig frempå i min del av vitenskapen, men man må vel kanskje se det an til masteren er påbegynt. Uansett kan det jo ikke skade med litt annen erfaring

Israel med USA på sin side har fått lov til å definere hvem som er hva på begge sidene av denne enorme konflikten mellom to folk. Det er de som har bestemt at alle palestinere er terrorister, mens deres egne er sivile/militære. Denne inndelingen og definisjonen burde et hvert oppegående menneske klare å forstå at ikke hører hjemme noe sted. Dersom palestinerne hadde fått sin egen stat, slik jeg mener de har rett på (det finnes da folkerett her i verden), så hadde man vært nødt til å omdefinere og få et mer realistisk syn på palestinernes kamp mot sin overmakt. Grunnen til at man ikke opererer med et klart skille mellom sivile og militære palestinere er fordi de ikke har noen reell stat og ergo heller ikke noe som kan strukturere samfunnet deres. Men det finnes sivile der også. Det er langt flere sivile som har blitt drept på palestinsk side enn på israelsk side – bare se på antall barn som har blitt drept.

Er det greit at barn drepes daglig? …på grunn av en konflikt de ikke har skyld i? Er det virkelig slik at vi bare skal stå å se på noe som ligner folkemord uten å gjøre noe? Jeg kan ikke brette hjernen min rundt det. Virkelig!